Jeg heter Merete Gustavsen Tvenning, og er utdannet barnevernspedagog. For noen år siden tok jeg videre utdanning, og ble familieterapeut. Jeg har jobbet med mennesker, og særlig ungdom, hele mitt voksne liv. Jeg er nå leder i min egen veldedige organisasjon, Gambia Care.
Jeg reiste til Gambia for første gang i 2008 sammen med en venn. På denne første reisen falt jeg pladask for dette vakre landet og de fattige, snille og smilende menneskene. Siden den gang har jeg reist til Gambia fire til fem ganger hvert år. Til og begynne med hjalp jeg min venn med hennes prosjekter, men jeg følte fort at jeg måtte finne mine egne prosjekter.
Jeg begynte å reise alene, men også sammen med min mor og en venn. På en av disse reisene traff vi Pa Ansu Bojang, en mann som har hjulpet oss å manøvrere i dette ukjente landet. Pa har blitt en meget viktig person for oss etter hvert, og er nå Gambia Cares leder i Gambia når jeg ikke er der selv.
Til å begynne med hjalp vi skoler med skolemateriell, men forskjellige skoler hver gang. Vi fant ut at vi ville finne vår egen skole, og det gjorde vi i 2012. Det var en liten førskole utenfor Banjul i et svært fattig område. Skolen heter Mr. Jattas Nursery School, og er drevet av rektoren, Mr. Jatta. Mr. Jatta hadde to skoler, men myndighetene stengte begge to på grunn av at tilstanden på skolebygg og fasilitetene rundt var for dårlig. Vi var i stand til å redde en av disse skolen. Siden da har vi lagt inn strøm, bygget mur mot naboene, lagt nytt tak på skolebygget og toalettet, gitt skolen skole materiell, ny tavle og bygd skolemøbler til hele skolen. Vi samlet inn litt penger til dette prosjektet, men mesteparten kom fra egen lomme. I fjor vinter fikk vi bygd nytt klasserom og kontor til rektoren med penger gitt av et firma som heter Black Tower Nordic.
Siden jeg besøkte Gambia første gangen har jeg drømt om å starte et barnehjem. Dette er sikkert på grunn av den utdannelsen jeg har. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle starte dette eller hvordan jeg skulle finne/velge barn. I oktober 2013 fant jeg de første barna. Det var to premature tvillinger som hadde mistet moren den dagen de ble født. En venn av moren to vare på barna, men hun hadde ikke noen jobb eller sted å bo. Jeg lovet henne at hvis hun adopterte tvillingene, så skulle jeg finne sponsorer som kunne betale kostnadene. Hun sa seg villig til det. Dagen etter traff jeg en 16 år gammel mor med en baby i armene. Hun bodde på gaten med barnet, og hadde ingen steder å gå. Vi sjekket hennes historie, og den var sann. Jeg spurte damen med tvillingene om hun kunne ta den unge moren og barnet også hvis vi fikk tak i sponsorer, og hun sa ja til det også. Hun heter Fatou, men vi kaller henne F, så navnet på barnehjemmet ble Mama F´s Home.
Jeg dro hjem til Norge, og på grunn av F og ungene følte jeg at jeg måtte gjøre alt formelt riktig. Jeg registrerte en veldedig organisasjon, Gambia Care, i Norge, og begynte å se etter sponsorer. Forrige vinter registrerte jeg en organisasjon i Gambia også, men her fikk jeg ikke lov til å bruke ordet Gambia i navnet, så det heter NorGam Care der. Jeg så at det var mulig å få tak i sponsorer, så det var på tide å la Mama F´s Home vokse.
Den eneste måten jeg kunne betale for et større sted var å bruke mine egne penger og kjøpe et hus. I April 2015 kjøpte jeg og min mann et hus, og Mama F´s Home flyttet inn. Det bor nå åtte unger fra to til ti år i Mama F´s Home. Syv av ungene har begynt på skole for første gang. Vi har fire på førskolen og tre på barneskolen. Utenom Pa og F har vi tre ansatte som jobber for oss på barnehjemmet.
Parallelt med dette startet vi en lokal restaurant i januar 2014. Målet med restauranten av å gi arbeid til fire kvinner. Vi sponset bygningen og oppstarten. De jobber der, og deler inntektene. Den første vinteren gikk det ganske bra, men så kom det Ebola til Vest-Afrika og turistene uteble. De jobbet hardt, og selv med denne vanskelige situasjonen klarte de å drive restauranten.
Sent samme sesongen, når mange sultet som et resultat av Ebola i nabolandene (det var ikke Ebola i Gambia), samlet vi sammen penger til ris og olje. Dette ble gitt til mennesker inne i landet som ikke hadde noen ting.
I november 2015 bestemte vi oss for å gjenoppbygge Mr. Jattas andre skole. Vi samlet sammen penger, og i februar 2016 begynte vi å bygge mur mot naboene. Det samme firmaet som hjelp oss med den første skolen, Black Tower Nordic, gav oss penger slik at vi kunne renovere hele skolen. Denne jobben vil starte i April 2016.
Gambia er et fantastisk land, men de trenger all mulig hjelp. Min plan for fremtiden er å fortsette å hjelpe skolene, drive barnehjemmet, jobbe aktivt mot omskjæring av jenter, hjelpe kvinnene på restauranten og også ha noen nye prosjekter.
Jeg er avhengig av at det er folk som sponser dette. Vi trenger sponsorer for barnehjemmet, Mama F´s Home, skolemateriell, lærerlønn til begge skolene, bygging av neste restaurant, skolepenger, ris og olje til fattige familier og resten av våre prosjekter.
Ingen i organisasjonen i Norge får betalt. Alt arbeid er frivillig, og vi betaler reisene selv. Den eneste i organisasjonen som får betalt er Pa Ansu Bojang, lederen i Gambia.
Med Vennlig Hilsen
Merete G. Tvenning